var hjemme på Rognan i 15 dager, mens Steffen var hjemme 7. Det ble litt anderledes da vi
kom tilbake til Stavanger igjen ja....Flyturene som jeg var så spent på på forhånd, gikk som en drøm, til tross for at hun var forkjølet på tilbaketuren. Det er godt å vite til neste gang vi skal ut å fly.
Det er også mye som skjer om dagene i utviklingen til Ihne. Hun er sterk i kroppen. Vil ikke lenger sitte i fangene våre, vil bare stå. Og synes det er helt topp når hun får lov til å gå med støtte. Og denne uka lærte hun seg å sitte på gulvet uten støtte (men hun setter seg ikke opp selv) Jeg synes det er utrolig ettersom hun først fyller 5 mnd om 2 dager. Nå kan hun også ligge nokså lenge på magen og underholde seg selv, noe jeg synes er deilig!!
Og da vi var nordaførr hadde mamma sydd en super voksipose, som gjorde at vi kunne ta i bruk sportsdelen på vognen, slik at hun kan sitte litt opp å se på verden rundt seg. Og det fungerer!!! Halleluja, hun vræler ikke lenger bare hun ser vogna. Nå er vi ute og går hver dag, av og til flere ganger om dagen og hun SOVER I VOGNA!!! Eller dvs at hun sitter og ser på verden en stund før øynene detter ned. Skjønner ikke hvor hun har denne nyskjerrigheten fra.... ;) Men også når hun sover prøver hun å få med seg det som skjer, for dersom vogna stopper opp bare litt, eller vi går inn på butikken eller at noen vil se på henne og rører inni vogna: PLING!! JEG ER VÅKEN MAMMA; HVA, HVOR, HVEM...?? Og napen er over for denne gang..
Tante Ellen og Onkel Ingolf (som har bloggen livet i Vikveien)
Ihne i kjole som er arvet fra Aure (etter Karoline tror jeg). Kunne ikke ha henne i den 100 år gamle dåpskjolen hele dagen. Den hadde hun ikke trengt lang tid på å gjøre kål på.... Men denne nydelige hvite kjolen passet jo perfekt til dette formålet!!
Ihne sammen med foreldre og 2 sett besteforeldre
Søte, snille Asia (Joanna) som stilte opp som fotograf og tok så mange fine bilder på dåpsdagen (bl.a alle som er lagt ut i dette innlegget) Og onkel Jens Inge.
Ihne har så mange som er glad i henne
Masse kjærlighet..
Gudmor Aina og Gudfar Glen Erik. Og en liten baby inne i magen...
Alle fornøyde ja:)
Hele dåpsfølget samlet i kirka
Ihne fikk ha med seg en leke (arvet av Nicolai)opp. Det reddet nok situasjonen fra vræling. Hun brydde seg ikke så hardt om hva presten gjorde bare hun fikk bite litt i og bråke med leken